Ulike raser av kuer - Melk eller kjøttku

Noen ganger "nerder" vi virkelig inn i visse fag. Stykkedetaljer kan være en slik ting, refrenger en annen. Les nedenfor om de vanligste rasene i verden og deres opprinnelse.

Dette er for de av dere som virkelig liker litt «kjekt å vite».

Kjøtt av storfekjøtt

Kyr kan deles inn i melkeraser og storfekjøttraser. Kjøttrasene er delt inn i lette og tunge. De lette rasene egner seg for mer omfattende avl og fungerer godt på litt magrere naturbeite. De vokser litt saktere og får som regel et litt mer marmorert kjøtt. De tunge rasene vokser raskere og reagerer på en mer intensiv oppdrett og blir dermed slakteklare i lavere alder enn lette kjøttraser.

Lette raser: Angus | Hereford | Highland Cattle | Rød bakke

Tunge raser: Blonde d'Aquitaine | Charolais | Limousine | Simmental

Angus

Opprinnelsen er i det østlige Skottland i provinsene Aberdeen og Angus og rasen ble konsekvent kalt Aberdeen Angus i lang tid. Den første stamboka ble etablert i 1862 og rasen er i dag en av de mest utbredte rasene i verden, ikke minst på grunn av det smakfulle kjøttet. I USA og Canada dominerer rasen sterkt.

Rasen var opprinnelig helt svart, men finnes i dag også som rødbrun variant. Den er naturlig hornløs og tilstanden er dominerende, noe som er en fordel fordi avkommet da alltid vil være hornløst. Da skader ikke dyrene hverandre så lett. Angus er i likhet med Hereford en såkalt «lett» kjøttrase som ble avlet fram for kjøtt helt fra starten. Angus-dyrene, akkurat som Hereford, klarer seg godt på magrere beitemark og grovfôr, og kjøttet er smakfullt og godt marmorert. Rasen er også kjent for sin enkle kalving. De siste årene har rasen vokst i popularitet og interessen øker.

Hereford

Rasen kommer opprinnelig fra Herefordshire vest i England, på grensen til Wales. Den første stamboken ble opprettet i 1846 og siden den gang har reinrasede Hereford-dyr blitt eksportert over hele verden. Det er en rase som i likhet med Angus har blitt avlet fram for kjøtt fra starten av. I dag er det fem millioner dyr i mer enn 50 land. De første dyrene kom til Sverige på begynnelsen av 1950-tallet og er i dag den nest største kjøttrasen etter Charolais i Sverige.Dyrene har rødbrun pels men alltid hvite hoder og mager. Det finnes en variant med horn og en uten. Hereforden er en såkalt «lett» kjøttrase, som vokser godt kun på grovt fôr som gress og kløver og som klarer seg godt på magrere beite. De er utpreget rolige og tilfredse dyr som ikke blir lett stresset. Kjøttet er marmorert og ofte veldig mørt.

Highland Cattle

Dette er en rase som er laget for tøffe og tøffe forhold. Den kommer fra høylandet i det vestlige Skottland med mye regn, sterk vind og lave temperaturer. Rasen ser ut som den kommer fra Hedenhös-familien med sin lange brune pels som ofte henger ned over øynene og sine lange horn. Det er også en rase som er i stand til å livnære seg på magre beitemarker og regnes for å være en stor børstekutter. Den regnes blant de lette kjøttrasene. Dyrene er snille og rolige, har lett kalving og meget gode morsegenskaper. Dyrene er hardføre og tåler et strengt vinterklima. Antall renrasede kyr i Sverige har gått litt ned de siste årene og var 838 i fjor. Kjøttet er fint marmorert med ispedd fett, mørt og smakfullt

Rød bakke

Rödkullan er en svensk landrase med egen stambok. I løpet av 1930-årene var det rundt 30 000 renrasede dyr i Sverige, men interessen gikk ned og i løpet av 1970-årene var det minst 18 hunndyr i hele Sverige. I 1979 ble det satt i gang en redningsaksjon og i dag er det igjen over 1000 dyr. Rödkullan er en hornløs kombinert melk- og kjøttrase. Kyrne er røde, men hvite markeringer er tilstede. Røde bakker regnes som holdbare kyr med sterke bein og hover, god fruktbarhet og enkel kalving. De er gode beitedyr og anses egnet for både intensiv og ekstensiv avl med høy fôrandel. Levevekten til kyr varierer mellom 350 – 600 kg og melkeproduksjonen kan nå rundt 5500 kg per år.

Blonde d'Aquitaine

Blonde d'Aquitaine er en robust rase fra det sørvestlige Frankrike hvor den opprinnelig ble holdt som trekkdyr. Det er nå Frankrikes tredje største kjøttrase med omtrent 400-500 000 renrasede dyr. Siden 30 år siden har den spredt seg over hele verden. Rasen kom først til Sverige rundt 1990-tallet.

Fargen varierer fra helt hvit til hvetefarget eller lys gråbrun og et kjennetegn er at dyrene holder fluer unna og bremser ved å rykke i huden akkurat som hester og ikke ved å knipse med halen slik de fleste andre kyr gjør. Dyrene regnes blant de tunge kjøttrasene og anses å ha gode og muskuløse kadaver som gir en god klassifisering og kjøttet er magert men likevel mørt med lys farge.

Charolais

Charolais kommer, som navnet tilsier, fra Frankrike og den første stamboken ble etablert tilbake i 1864. Fra begynnelsen var Charolais et trekkdyr, men i dag brukes rasen utelukkende til kjøtt. Dyrene er relativt store med velutviklet muskulatur og regnes blant de tunge kjøttrasene. Den hvite eller kremfargede tette og korte pelsen gjør dyrene lette å kjenne igjen. Charolais er den største rasen i Frankrike med 1,6 millioner dyr. Det er også den største rasen i Sverige. Den første importen av levende dyr til Sverige ble gjort så sent som i 1960.

Dyrene har høy vekst og gir et stort kjøttutbytte. Charolais er i dag den største svenske kjøttrasen med Den raske veksten gir høy slaktevekt i relativt ung alder og et mørt kjøtt med lavere fettinnhold

Limousin

Limousin er en rustikk rase med røtter vest i det franske Massif Central hvor dyrene beiter land opp til 1000 meter over havet. Fargen skifter mellom moden hvete og mahogni med lysere områder rundt øynene og snuten. Pelsen er veldig tett.

Rasen har vært stambokført siden 1886 og er nummer to av de franske kjøttrasene etter Charolais
Det er den fjerde største i Sverige. Limousinen anses å ha høy fôrutnyttelse og gode hover og bein samt lett kalving. Det regnes blant de tunge kjøttrasene og kjøttutbyttet er høyt og kjøttet er av høy kvalitet med fine fibre og lav andel bindevev.

Rasen har vært stambokført siden 1886 og er nummer to av de franske kjøttrasene etter Charolais med 720 000 dyr bare i Frankrike.

Simmental

Simmental kommer fra en dal i Sveits med samme navn og er en kombinert melke- og kjøttrase. Det er en av verdens mest utbredte raser og antallet dyr er anslått til over 40 millioner. De første dyrene ble importert til Sverige på midten av 1970-tallet.

Dyrets farge kan variere fra lys gulbrun til skikkelig mørkebrun. Ben og hode er hvite og hvite flekker finnes også ofte i de brune områdene på kroppen. Det er den av kjøttrasene i Sverige med desidert høyest melkeytelse for kalven, noe som gjør at kalven vokser raskt og når høy vekt allerede i forbindelse med avvenning ved 6-7 måneders alder. Kyrne har lett kalving og god melkeproduksjon.

MELKEKOR

Svensk rød og hvit storfe

Svensk rød og hvit storfe (SRB) har eksistert som rase i Sverige siden 1928. De er helt rødbrune eller har hvite innslag av varierende størrelse. De anses som svært friske, har god jurhelse og lett å kalve. I tillegg til god helse og fruktbarhet gir de melk med relativt høyt fett- og proteininnhold.

SRB er litt lettere å legge på fett enn SLB og skrottene får i gjennomsnitt litt høyere karakterer for form og fett sammenlignet med SLB. Kjøttet av SRB-stuter er ofte bedre marmorert enn kjøtt fra svenske Holstein-stutter.

Svensk lavlandsfe eller svensk Holstein

Svensk låglandsfe (SLB) er den vanligste melkerasen og utgjør i underkant av 55 prosent av de inspiserte melkekyrne i Sverige. I økende grad kalles rasen svensk Holstein på grunn av det store innslaget av Holstein i den opprinnelige Lowland-rasen.

Kyrne er svarte og hvite og veier rundt 700 kilo. Melkeproduksjonen deres er høy, men fett- og proteininnholdet er litt lavere enn for SRB.

Svensk kosefe

Dette inkluderer fjellku og rød kulla, begge gamle svenske landraser som var nær utryddelse i Sverige. Felles for disse rasene er at de mangler horn og i stedet har en bakke på hodet, de sies å være "kupert". Raseforeningene for fjellku og rød bakke ble slått sammen i 1938 for å danne svensk bakkefe, men avlen fortsatte stort sett hver for seg og delte seg opp igjen i løpet av 1980-årene. Begge rasene regnes i dag som separate raser med egne stamtavler.

Fjellkjegler er vanligvis hvite med røde, svarte eller grå flekker eller felt. De er små, veier rundt 400-450 kilo og har en mankehøyde på rundt 125 centimeter.

Rød bakke

Red Bull er en kombinert melke- og kjøttrase som veier rundt 350 – 600 kilo. Kyrne er vanligvis helt røde, men hvite markeringer kan forekomme.

Svensk hingstfe gir betydelig mindre melk enn SRB og SLB, men klarer seg på mindre fôr om vinteren og magrere beiter som skogsbeite om sommeren. I løpet av

Svensk Jersey storfe

Denne rasen kommer opprinnelig fra den lille øya Jersey i Den engelske kanal og ble viden kjent i verden fordi den noen ganger ble tatt med som en skipssko for å forsyne skipets mannskaper med fersk melk under reisene. Den første kua kom til Sverige allerede i 1890 som direkte import til Torreby gård i Bohuslän.
Kyrne er små og med sin varme sandgule farge og sine store øyne ser de nesten litt "hjortaktige ut". Kyrne veier rundt 400-450 kilo og regnes som gode fôromformere.