Champagne - en edel drink!

Nedenfor har vi samlet litt hyggelig – og trenger å vite informasjon om Champagne – boblen som har tatt verden med storm.

Under vårt konsept Wagyu for folket samarbeider vi med ulike aktører for best mulig å informere om vårt fantastiske kjøtt, Wagyu. A little party er et selskap som importerer og selger premium champagner til det svenske markedet. Hva kan være bedre enn å samarbeide med dem i sammenkoblingen av Wagyu og Champagne

Champagne da - les nedenfor om denne magiske drinken!

Champagne er verdens mest kjente musserende vin. Boblene kommer fra å tilsette sukker og gjær til en stillevin og la den gjære i flasken.

Champagne kommer kun fra Champagne

Bare musserende vin fra Champagne- regionen i Nord-Frankrike kan kalles champagne. Vinen er unik ved at klimaet er kjølig slik at druene nesten ikke modnes. Dette gjør syren høy og vinen veldig frisk. Jordsmonnet er også unikt med høyt innhold av kritt, noe som gir vinene deres spesielle mineralpreg.

Champagne er ofte preget av små, men mange bobler, brødighet, en kalkaktig mineraltone, sitrusfrukter som sitron og grapefrukt. Vinen er litt fyldigere enn mange andre musserende varianter.

Champagne var den første regionen som på slutten av 1600-tallet begynte å lage musserende viner i store mengder og navnet ble snart synonymt med den beste boblen. En av tolv flasker kommer i dag

musserende vin i verden fra distriktet.

To blå og en grønn drue

Tre ulike druesorter, to blå og en grønn, står hver for omtrent en tredjedel av det dyrkede arealet.

• Pinot meunier – Bidrar med ungdommelig fruktighet og parfyme. Vanlig i champagne som bør modnes raskt.
• Pinot noir – Gir en kraftig grunnvin som gir struktur til champagnen.
• Chardonnay – Bidrar med friskhet og eleganse og er vanlig i champagne som skal lagres i lang tid.

Ytterligere druesorter er tillatt, men svært sjeldne: arbanne, petit meslier, pinot blanc og pinot gris .

Hvordan lages champagne?

Nesten all champagne som produseres er hvit, mens blå druer står for det meste av vinmarkene. For å unngå at de blå skallene blir knust og farger mosten, høstes druene for hånd og presses veldig forsiktig.

Tradisjonell metode

Champagne produseres etter den tradisjonelle metoden med en andre gjæring i flasken for å lage bobler. Først lages en basisvin som får gjære ganske varm, 18 til 20 grader, i ti dager for å få frem en bred palett av aromaer.

Vin fra forskjellige druer og fra forskjellige steder får gjære separat. Uten klaring eller filtrering blandes vinen med tilsetning av vin, sukker og gjær – liqueur de tirage . Flaskene forsegles deretter og lagres horisontalt ved maksimalt 12 grader.

Under lagring spiser gjæren sukkeret og danner bobler, smak og et bunnfall av døde gjærceller. Det er den lange lagringstiden sammen med gjærfellingen som gir vinen et typisk innslag av ristet brød – en autolytisk karakter.

 Lang lagring i flaske og kjeller

Flasken skal lagres i minst 15 måneder, hvorav minst 12 måneder på bunnfallet. For årgangschampagne kreves minimum 36 måneders lagring.

Etter endt lagring samles bunnfallet og tappes av i en prosess som kalles remuage . Søthetsgraden til champagnen justeres med sukker eller søtvin, såkalt dosering. Til slutt får flasken en skikkelig kork med metallgrime for å holde den på plass.

De fleste champagner kan lagres i flere år. Vintage champagner og noen prestisjechampagner varer flere tiår i en god vinkjeller. Antall bobler avtar, men takket være den høye fruktsyren varer vinen og blir kompleks og smakfull.

Champagnes fem områder

Champagne er delt inn i fem områder. Tre av dem er hjemsted for Champagnes 17 grand cru-landsbyer, som anses å produsere de beste druene. I Champagne er det også 44 premier cru-steder, som er trinnet under grand cru.

Montagne de Reims: Fremfor alt dyrkes de blå druene pinot noir og pinot meunier her. Ni landsbyer er klassifisert som grand cru: Ambonnay, Beaumont-sur-Vesle, Bouzy, Louvois, Mailly-Champagne, Puisieulx, Sillery, Verzenay og Verzy.

Vallée de la Marne: Langs elven Marne dyrkes de blå druesortene tradisjonelt, med pinot meunier på toppen. Chardonnay vinner imidlertid terreng. To landsbyer er klassifisert som grand cru: Ay og Tours-sur-Marne (bare grand cru klassifisert for pinot noir).

Côte des Blancs: Som navnet tilsier, er dette et område som hovedsakelig produserer hvitvin og Chardonnay dominerer. Seks landsbyer er klassifisert som grand cru: Avize, Chouilly (bare klassifisert grand cru for chardonnay), Cramant, Le Mesnil-sur-Oger, Oger, Oiry.

Côte de Sézanne: En forlengelse av Côte des Blancs og også her er dyrkingene dominert av chardonnay.

Côte des Bar: Egentlig nærmere Chablis enn de klassiske vekstområdene i Champagne, men druesorten er 85 prosent pinot noir. På i underkant av 7000 hektar står området for nesten halvparten av Champagnes totale høsting av pinot noir.

Ulike typer champagne

Non vintage champagne – Non Vintage

De fleste champagner er ikke årgangsutpekte, (på engelsk NV = Non Vintage), og kalles standard cuvéer. Alle champagnehus har hver sin variant. Standard cuvéen er en blanding av viner fra flere årganger og ulike vingårdssteder, noe som gjør at vinen holder samme karakter fra år til år.

Vintage Champagne – Vintage

I år hvor innhøstingen er av spesielt høy kvalitet, produseres årgangsutpekt champagne, også kalt vintage eller millésimé på fransk. 20 prosent av basisvinen må derimot spares til neste års blandinger. Vintage champagne må lagres i minst tre år med bunnfallet og deretter oppbevares for videre lagring.

Prestisje cuvée

Mange champagnehus produserer også en prestisje-cuvée, laget av viner fra de beste årene. Druene til prestisjechampagne dyrkes på grand cru-steder eller på land som eies av huset selv.

Rosé champagne

Roséchampagne lages enten ved å la de blå skallene lekke ut, maserere, med mosten en kort stund før den presses, eller ved å tilsette en liten mengde stillestående rødvin før den andre alkoholgjæringen i flasken. Å blande rød- og hvitvin for å produsere rosévin er en metode som så langt kun har vært tillatt i Champagne innenfor EU.

Blanc de blanc

Det brukes kun chardonnay og champagnen er lett, frisk, elegant og tåler lang lagring.

Blanc de noir
Produsert av de blå druesortene og gir fruktig, matvennlig champagne som ikke tåler lang lagring.

Ikke-dosering

Begrepene brut sauvage, brut zéro, non-dosage, sans sucre og ultra brut betyr at det ikke er tilsatt sukker i det hele tatt ved dosering (likør d'expédition). Disse champagnene har godt av ekstra aldring, men kan i ungdommen være litt grønne og skarpe på smak.

Hva betyr de to bokstavene på flasken?

På etiketten til champagneflasken kan du se ulike kombinasjoner av bokstaver sammen med tall. Gjennom dem er det mulig å tyde hvilken type produsent som ligger bak vinen.

 NM = Négociant–Manipulant: vinen ble produsert av en av de store champagnehusene, selskapene eller negocianterne.
RM = Récoltant-Manipulant: en dyrker som lager sin egen vin av sine egne druer.
CM = Coopérative-Manipulant: champagnen er laget av et kooperativ.
RC = Récoltant-Coopérateur: dyrker som selger vin produsert av et kooperativ av dyrkerens egne druer.
SR = Société de Récoltants: mindre familiebedrifter med to eller flere dyrkere som markedsfører champagnen sin under flere merker.
ND = Négociant-Distributeur: et selskap selger champagne det ikke har produsert til forskjellige forhandlere.
MA = Marque d'Acheteur: kjøperen, (selskap, organisasjon eller lignende), setter sin egen etikett på champagnen.

Også stille viner

I Champagne produseres det også en mindre mengde stilleviner, både røde og hvite og rosé. Rødt og hvitt selges under Coteaux Champenois-betegnelsen og rosé selges som Rosé des Riceys.

Bør Champagne utvides?

Champagne er mer populært enn noen gang, og etterspørselen er stor. I 2008 ble det bestemt at området skulle utvides med 40 tidligere tilhørende landsbyer. Plantingen startet i 2015 og tidlig på 2020-tallet forventes vinene å komme på markedet.

Hvordan lager du musserende vin?

Det sies at en flaske champagne inneholder 49 millioner bobler. Hvordan oppstår de egentlig? Det finnes ulike metoder for å lage musserende vin, og her går vi gjennom de vanligste.

Basen er hvitvin uten bobler

Når du lager musserende vin, starter vinmakeren med å lage en fortsatt basisvin. Men musserende vin smaker ikke som «a still plus bobler», så grunnvinen må ha visse egenskaper.

Det skal være sunt!

Øverst på ønskelisten står høy fruktsyre. Dette betyr at det potensielle alkoholinnholdet er lavere, vanligvis rundt 10 prosent. Basevinene er nesten alltid blandinger av flere forskjellige viner – for å jevne ut kvaliteten og skjule eventuelle bismak.

 Tradisjonell metode

Dette er den mest nøyaktige og kostbare måten å produsere musserende vin på. Fram til 1994 ble det kalt "champagnemetoden", et begrep som ikke lenger kan brukes. Den tradisjonelle metoden kalles også méthode traditionnelle og méthode classique . Champagne, cava og crémant er de mest kjente variantene, men metoden brukes over hele verden. Baseviner og druesorter varierer, men den grunnleggende tilnærmingen er den samme.

 Den andre gjæringen skaper bobler

Den ferdige grunnvinen får en dose sukker (rundt 24 gram/liter) og tilsetning av gjær for å starte en ny gjæring i flasken. Da skapes det bobler og alkoholinnholdet øker med litt over 1 prosent. Flasken lukkes med en midlertidig kronekork og vinen får gjære i fire til åtte uker.

 Lagring på bunnfallet gir en brødsmak

Etter at gjæringen er fullført og boblene har dannet seg, dannes et bunnfall av døde gjærceller. Jo lenger vinen lagres sammen med bunnfallet, jo mer får den karakter fra gjæren. Denne prosessen kalles gjærautolyse . Vinen må bruke minst ni måneder på sedimentet, men i Champagne er minimumstiden satt til 15 måneder. Gjelder det ikke årgangschampagne – så gjelder minst 36 måneder.

Remuage – risting

Det er da det blir vanskelig! Flaskene skal ristes og roteres slik at de beveger seg fra horisontal til vertikal stilling. Dette for å kunne fjerne gjærbunnfallet som har samlet seg på toppen av flasken.

Hvis det gjøres for hånd, settes flaskene i et trestativ, pupitre , og jobben tar opptil seks uker.

Ved hjelp av en gyropalett , et stålbur med plass til 504 flasker som rystes mekanisk, forkortes prosedyren til tre dager.

Disgorging – ut med gjæren!

Det neste kritiske trinnet er å kvitte seg med gjærbunnfallet. Flaskehalsen kjøles ned slik at bunnfallet danner en ispropp, kronhetten tas av og ved hjelp av trykket i flasken skyves proppen ut. Litt vin går da tapt så flasken må fylles på og samtidig tilsettes litt sukker, vanligvis 5 - 12 gram per liter. Blandingen av vin og sukker kalles dosering .

Flasken forsegles deretter med en kraftig kork og en stålgrime settes på. Trinnet kan gjøres for hånd, men er vanligvis automatisert.

Bortsett fra Champagne , brukes den tradisjonelle metoden i:

• Cava (deler av Spania)
• Crémant (deler av Frankrike)
• Franciacorta (distriktet i Italia)
• For Cap classique (Sør-Afrika)
• Mange musserende viner fra England

 

Andre måter å lage bobler på

Den tradisjonelle metoden gir mye smak men er dyr og tungvint. Derfor produseres majoriteten av verdens musserende viner på andre måter.

Overføringsmetoden

Denne metoden er også basert på at en destillat basevin gis sukker og gjær og tappes på flaske. Forskjellen er at risting og digorging unngås. Etter en periode med lagring på bunnfallet kjøles flaskene ned og tømmes i en trykktank, hvor vinen filtreres, søtes og tappes på nye flasker.

• Overføringsmetoden brukes blant annet i Australia, men sjeldnere i Europa.
• Det kan vises i Champagne når du lager veldig små eller veldig store flasker.

 Charmat, cuve close eller tankmetoden

Etter volum, den vanligste metoden for å lage bobler i vin. Basevinen helles i en trykktank hvor sukker og gjær tilsettes for ganske rask gjæring. Når vinen er ferdiggjæret, blir den søtet til ønsket grad av sødme, deretter tappes den på flaske. Denne metoden kan resultere i at vinen smaker som den stillestående basisvinen - men med bobler. Vinen blir lett, fruktig og aromatisk, men uten de komplekse aromaene som gjærautolyse bidrar med.

Eksempler på viner produsert etter tankmetoden:

• Prosecco i DOC Prosecco di Conegliano Valdobbiadene-distriktet i Italia.
• Lambrusco i regionene Piemonte, Trentino og Emilia.
• Enklere varianter av sekt i Tyskland og Østerrike.
• Mosseux i ulike deler av Frankrike, ofte på chardonnay-druen.

 Asti-metoden

Ugjæret druemost blandes med gjær i en trykktank. Under gjæringen dannes det karbonsyre som delvis frigjøres fra tanken. Prosessen stoppes når vinen har nådd et visst alkoholnivå (rundt 6 – 9 prosent).
Karbonsyren som blir igjen er integrert i vinen og gir en musserende vin med høy restsødme. Vinen kjøles ned til null grader for å stoppe gjæringen. Den blir deretter klaret og filtrert og tappet på flaske. Resultatet er en søt musserende vin med ganske lavt alkoholinnhold.

Asti-metoden brukes hovedsakelig i distriktet Asti DOCG i Piemonte-regionen nordvest i Italia. Her er den søte, musserende vinen Asti Spumante laget av druen Muscat.

Kontinuerlig metode

Dette er en omarbeiding av cuve close , utviklet i Russland, men brukt på mange forskjellige steder, inkludert i Portugal. Metoden er basert på fem trykktanker koblet i serie under omtrent fem atmosfærers trykk.

Den første tanken er fylt med vin, sukker og gjær. Dette fører til at det dannes karbondioksid, og trykket øker ytterligere i tanken. I dette miljøet kan ikke gjæren virke og mer gjær må tilsettes kontinuerlig. Tank to og tre er delvis fylt med høvelspon som de døde gjærcellene fester seg til, noe som resulterer i noe gjærautolyse. I den fjerde og femte tanken er det ingen gjærceller, og vinen kommer relativt klar ut etter å ha tilbrakt rundt fire uker i tankene.

Karboneringsmetoden

Her tilsettes kullsyre ganske enkelt til en vin, vanligvis i en trykktank, eller noen ganger direkte i flasken. Metoden gir store bobler som forsvinner veldig raskt. Metoden brukes kun til de aller enkleste musserende vinene og ofte til alkoholfrie.

Méthode ancestrale, méthode rurale eller pet-nat

En sjelden metode som går ut på å tappe en ung vin før alt sukkeret har gjæret til alkohol. Fermenteringen fortsetter deretter i flasken og danner karbondioksid. Vinene er litt søtere og karbondioksidtrykket er lavere sammenlignet med vanlige musserende viner. Det er heller ikke tillatt å søte med dosering .

Metoden brukes i blant annet Loire og Jura, og fikk i løpet av 2000-tallet et løft rundt om i verden i forbindelse med naturvinsbevegelsen. Folk snakker da gjerne om pet-nat eller pétillant naturel, det vil si naturlig musserende viner.

Sjekk ut vår partner på champagne og deres nettbutikk her